Fluefiskejentene er her!

Det er ikke overvekt av jenter i fluefiskemiljøet. I flere tiår har sporten vært preget av et mannsdominert miljø. For folk flest har nok fluefiske ofte blitt sett på som en konservativ gubbegreie.

Samtidig som fluefiske nå trykkes til den yngre gardes bryst, ser vi at det er i ferd med å skje en radikal endring generelt. Fluefiskeren er ikke lenger den sedvanlige stereotypen. Det er folk flest: Snowboardkjøreren, hipsteren, jusstudenten, oljeingeniøren osv. Og det er ungdom. Generasjonsskiftet er et faktum…

Samtidig som vi bevitner nettopp dette, ser vi at det popper fram en og annen kvinnelig fluefisker også. De er ikke mange, men de er der! Det synes vi er veldig hyggelig, og vi tok oss en prat med noen erfarne fluefiskeprofiler i både inn- og utland for å høre litt om bakgrunnen, samt hva de selv synes om å være jente i et mannsdominert miljø.

Alle de fire fikk samme følgende spørsmål:

• 1. Hva gjorde at du startet med fluefiske?
• 2. Hva er favorittfisket ditt?
• 3. Hvordan er det å være jente i et såpass mannsdominert miljø?
• 4. Tror du man vil se flere jenter i fluefiskegamet i fremtiden?
• 5.  Hva tror du man kan gjøre for å rekruttere flere jenter?
• 6. Hvis du kunne endret på noe i dagens fluefiskeverden, hva skulle det være?

APRIL VOKEY

Foto: Steve Morrow

• Alder: 28
• Bosted/hjemby: Chilliwack, BC (Canada)
• Yrke: Fiskeguide/instruktør

1. Som liten jente var jeg alltid fascinert av vann. Samme om det var regn, små bekker, pytter eller elver. Jeg rett og slett elsket det. Min far var ikke det jeg vil kalle en ivrig fisker. Men sammen kunne vi dorge med mark i den faste innsjøen, og han fikk alltid glede av min store fascinasjon for fortellingene hans om forfedrene våre som fisket i Newfoundland årevis før min tid.

For hvert år så vokste interessen min for fiske, og da jeg var syv år gammel var det jeg som dro med meg far ut på innsjøen for å få med meg morgenbettet. Da jeg var 16 år hadde jeg for lengst vokst forbi noe som helst familiemedlem hva angår interessen for fritidsfiske, og jeg tilbrakte stort sett hver dag i elva for å prøve lykken på jakt etter laks og steelhead.

Etter dette var det en naturlig progresjon å prøve meg på fluefiske. Ved hjelp av gamle VHS-kasetter om kasteinstruksjon, samt lange ettermiddager i en pond like ved der jeg bodde, gjorde det at jeg hadde fått nok kastekunnskap til å dra i elven med i hvert fall litt selvtillit.

2. Favoritten min er helt klart steelhead-fisket i små elver i BC. Mange av elvene jeg fisker i er lite tilgjengelige hva angår lokasjon. En av elvene jeg «har funnet» kan kun nåes ved å rappellere ned canyen-veggen med klatretau. Hvis jeg er riktig heldig, kan jeg sight-fiske på villfisk som har vært helt urør hva angår menneskelig påvirkning. Dette er perfekte fisker, som forer meg med adrenalin. Denne typen fiske med dets tilhørende jakt og utforsking av områder er det mennesker er født til å gjøre, og jeg må innrømme at jeg liker fiske som er kombinert med friluftsrelaterte utfordringer.

3. Det har både sine fordeler og ulemper. Det finnes folk som synes jeg nærmest er fluefiskets «antichrist», og det er mennesker som synes jeg ble en del av fluefiskemiljøet når det var som viktigst. Men ærlig talt så synes jeg det er ganske enkelt å være jente på en mannsdominert arena. Hvis man ikke lar andre menneskers syn påvirke deg, så kan det strengt tatt ikke gjøre få noe negativt utslag, kan det vel?

Jeg vil egentlig bare si som jeg pleier å si til jenter som spør meg om det samme: Si sannheten, vær ærlig om deg selv og mot deg selv. Ta vare på integriteten, og vær stolt. Si til de som prøver å gjøre livet ditt vanskelig, at du ikke kommer til å slutte med fluefiske og at de bare må venne seg til at du er der…

4. Helt klart! Jeg har sett tallet på jenter i sporten øke så markant i løpet av de siste årene, at jeg nesten ikke kan tro det! Det er internasjonelt, historisk, naturlig og flott. Egentlig synes jeg det er rart det tok såpass lang tid!

5. Nettopp det vi alle gjør akkurat nå! Ved hjelp av sosiale nettverk, å dele historier og oppmuntre hverandre til å søke til friluftsliv og naturen.

6. Slutte å dømme hverandre, og heller være takknemlige for at det er andre mennesker som verdsetter naturen på den samme måten som vi gjør selv. Samme om de fisker med billig utstyr og kaster dårlig. Vær glad for at man kjenner dem, for de kunne jo heller vært en person som ødelegger naturen istedet for å beskytte den som vi gjør.

IDA STRØMSTAD

Foto: Yngve Ask

• Alder: 26
• Bosted: Aurskog – Høland
• Yrke: Produsent i Scanout Productions

1. Jeg studerte friuftsliv ved Høgskolen i Hedmark for en halv evighet siden. Da vi fikk studieinformasjon fra Høgskolen fulgte det med én A4-side med overskiften «Fluefiskekurs». Påfølgende tekst informerte om at den første studieuken skulle vi få en introduksjon til fluefiske, OG det var obligatorisk. Harde krav som student fra tid til annen. To entusiatiske lærere ved navn Tor Solbakken og Tore L. Rydgren forsøkte å lære oss alt fra fluebinding, til grunnleggende kaste,- og fisketeknikk. I etterkant har de fortalt at i hver av klassene de har undervist gjennom tiden er det alltid mellom én og tre studenter som blir totalt bitt av fluefiskebasillen, – Jeg var én av de.

2. Mitt favorittfiske var frem til i sommer tørrfluefiske etter ørret i elv. Det var før jeg fikk testet fluefiske på Cuba, – etter det er jeg forevig og alltid tapt til tropisk saltvannsfiske. Men misforstå meg ikke; jeg elsker fremdeles følelsen av å sitte ved en elvebredd og spane etter vak. Det er likevel noe eget ved å stå med en #12-stang og kjøre tarpon mens andrenalinet pumper og musklene skriker.

3. Jeg har aldri sett på det som noe problem å være jente i en såpass mannsdominert aktivitet som fluefiske. Det er tvert imot veldig hyggelig.
Alle (både menn og damer) synes det er hyggelig med nye jenter som kommer inn i gamet, og man blir «passet» litt ekstra på. Nå har også utstyrsprodusentene begynt å få øynene opp for jenter som driver med fluefiske, og det finnes gode muligheter til å få tak i passende vadeutstyr for jenter i alle størrelser.

4. Jeg både tror og håper vi kommer til å se flere jenter som driver med fluefiske i fremtiden. Det er ikke lenger slik at det kun er menn som driver med jakt og fiske. Tankegangen har heldigvis utviklet seg litt, og mange fedre og ektemenn er flinke til å ta med seg døtre og koner/samboere ut på fisketur. Nå som vi i tillegg er litt flere jenter som driver med det,  må vi bli flinkere til å ta med venninner ut, eller oppsøke fluefiskemiljøet selv dersom vi er interessert. Det er ikke mennene sin «skyld» at vi er så få jenter – vi må ta ansvar selv.

5. Jeg mener fluefiske er noe man må prøve for å finne ut om man liker det eller ikke. Enkelte mennesker liker det, – andre ikke;- det er uavhengig av kjønn, alder, bosted og øvrige hobbyer/aktiviteter. Cheerleaderen fra Bærum kan finne ut at hun simpelthen elsker fluefiske, mens odelsjenta fra Rena som er oppvokst med rifla på ryggen kan synes det er kjedelig (for å sette det litt på spissen). Ergo: fluefiskekurs for damer er en bra ting. En introduksjon over en helg slik at du får smaken av det. En annen ting kan være økt fokus på jenter i ulike fluefiskemedier. Og sist, men ikke minst: vi jentene som driver med fluefiske må bli bedre til å ta med venninner på fisketur. Man må ikke bare fiske med mannen sin eller andre menn, selv om det er veldig hyggelig. Vi jenter klarer det helt fint på egenhånd også.

6. Hvis jeg fikk være «Allmighty Flyfishing Goddess» ville jeg innført kultiveringstiltak og endret regelverk i enkelte vann, – og vassdrag. Mange steder i Norge har de gode regler og tiltak for å opprettholde en bærekraftig og sunn i bestand i sine vann,-  og vassdrag, men noen steder ligger de langt etter.  I tillegg ville jeg lagt ned oppdrettsanleggene. Oppdrettsnæringa er noe som kan diskuteres opp og ned i mente, men jeg er negativ til norsk laks- og ørretoppdrett.

Avslutningsvis ville jeg innført minimum en halv dag lønnet fisketur for alle fluefiskere ila. arbeidsuka. Det er forebyggende helsearbeid når en fluefisker kommer seg ut for å fiske: Humøret stiger og skuldrene senkes.

AMANDA KLIPPINGE

Foto: Mattias Helde - Fiskeresor.nu

• Alder: 22
• Bosted: Gøteborg
• Yrke: Butikkselger på Timberland Flagship Store

1. Det faller seg naturlig i min familie. I tillegg til min pappa, så fisker både mine brødre og min mamma til tider. Da jeg var liten brukte jeg enhåndsstangen for å leke med nabokatten – en fjær på fortommen og katten etter.

Jeg begynte å hjelpe til på pappa (red.anm: Den ikkje ukjente Pelle Klippinge) sine kastekurs da jeg var 13 og etter det har følelsen for fluefiske bare vokst seg større.

2. Noe jeg har fallt litt for er kystfisket etter sjøørret her på vestkysten. Svale vårdager og tidlige sommerkvelder i solnedgangen. Jeg er oppvokst på østkysten av Sverige, så jeg blir fremdeles inponert av de for meg nye artene og krypene som svømmer rundt beinene mine. En gang i vår gikk jeg praktisk talt på et helt østersrev. Det var heftig!

3. Man har jo måttet nikke samtykkende endel ganger når folk har spurt om «du också ska fiska?», men generelt sett har jeg ikke fundert så mye på mannsdominansen i sporten. Alle gutter jeg fisker med er herlige mennesker som gjerne byr på seg selv, og det er jo det som er viktig. Selvsagt finnes det gubber som helst vil tro at man ikke har peiling på noe som helst, og som forsøker å se ned på deg. Men sånne finner man jo i en hver sport, og det bryr meg ikke i det hele tatt.

4. Absolutt. Hvorfor ikke? Det er vel en fordel for hele industrien, kvinnelige linjer hos varemerkene og flere pakkereiser for jenter. Jeg har hørt om studier som viser at kvinner rent statistisk fanger mer fisk enn menn, så det er kanskje derfor prosessen tar så lang tid…

5. Våg å ta med kjærester, koner og barn på fisketur. Slutt å fremstill det som en «guttegreie» og vær heller den beste læreren som har tålmodighet og engasjerer seg. Fokuser på helheten, at dere gjør noe kult sammen, spiser godt og har det bra!.

6. Større respekt, mer kjærlighet og framfor alt mer ansvar i forbindelse med vår påvirkning av natur og miljø.

ANITA KNUDSEN

• Alder: 36
• Bosted: Lillehammer
• Yrke: Eier/daglig leder av Tendenza Men & Women

1. Begge mine foreldre tok meg med på fisketur fra jeg var en neve stor, så jeg har fisket siden jeg klarte å holde en fiskestang. 
Jeg kjøpte min første fluestang i 20-års alderen, men det ble mest kasting og lite fisking. Det var først for 2-3 år siden jeg begynte å fiske «seriøst» med flue, både enhånds og tohånds.

2. 
Helt klart Laksefiske, jeg reiser avgårde så fort jeg har en anledning. Men også fisket etter storørret i Gudbrandsdalslågen er en stor favoritt siden jeg bor i gangavstand til elva.

3. Det er ingen problem. Opplever stort sett bare å få positive tilbakemeldinger på at jenter fisker. Er nok mange som blir overrasket når de hører jeg reiser alene på laksefiske, for oftest er det vel slik at damene er med mannen sin på tur.

4. 
Jeg både håper og tror at det blir flere jenter som finner gleden i fluefiske. 

Men først å fremst må vi få de med så de kan prøve. Kjøp fluestang til kona i julegave, og meld henne på et kastekurs. 
Det er ikke mye som kan måle seg med det adrenalin-kicket en får når en akkurat har landet en fisk på flua. Men det kan ikke forklares, det må oppleves….

5. Først og fremst må jentene selv ta ansvar for å finne veien til elva hvis de har lyst til å fiske.

Ideelt sett bør en vel starte rekrutteringen på juniornivå. De som har fått sine kunnskaper om fiske fra de var barn, vil ofte ta opp igjen hobbyen, selv om det i en periode i livet kan være andre interesser som prioriteres høyere. Jeg ser at det kan virke skremmende for mange å begi seg inn i en verden som er så mannsdominert, så en ide kan være å ha en egen kvinnekontakt i sportsfiskerforeningene rundt omkring. 

Jeg er personlig ingen stor tilhenger av egne damekurs, det kommer en dag etter kurset når en skal ut å fiske, og der er det ikke mange jenter å møte på.

6. 
Sikkert mange ting en kan endre på, men det er vel viktig å starte med seg selv. Vær høflig ovenfor de du møter langs elva, og respekter enhver fisker du møter uavhengig av ferdigheter. Vi har alle vært nybegynnere en gang.