Foto: Erik Austgaard
Denne gangen presenterer vi en kar som representerer det mange fluefiskere bare snakker om: Å bare reise til drømmestedet og fiske med flue i en måned i strekk.
De misunnelige vil kalle det urealistisk, egoistisk og ignorant. Andre vil skylde på de begrensninger som settes av familie og jobb. Økonomi vil alltid være en soleklar faktor som enkelte også vil klamre seg til.
Vi i Vak karakteriserer det enkelt og greit som fornuftig. Det tas lærdom. Og vi skal garantert gjøre det samme…
- Hvem er Andreas Owe?
Ja det spørsmålet baler jeg med hver dag. Svaret er vel en vanlig fyr fra Bærum, dog venstrevridd, sosialarbeider, pappa, halvskilt og helhekta fluefisker med alt for liten håv.
- Hva fyller du dagene med til vanlig?
Jeg driver mitt eget lille familieterapifirma. Jobber med familier som strever og som har kontakt med barnevernet. Veldig trivelig jobb. Treffer masse flotte folk, og ikke minst, har frihet til organisere hverdagen min på en måte som kan gi meg anledning til å rykke ut på godværsmeldinger.
Foto: Odd Vegge
- Vi har hørt rykter om at du skal på langtur til Sør-Amerika – fortell litt om prosjektet!
Jeg hadde en utrolig fin tur til Patagonia med min kompis Erik for syv år siden. Flotte elver, god mat og vin, behagelige mennesker. Stort sett fredelig, lite folk og bra tilgang til fiske. Etter den turen har jeg reist hver eneste vinter til varmere strøk for å fiske. Både New Zealand, Cuba og Bahamas har vært besøkt. Fine steder alle sammen, men ingen ting har gitt meg den spesielle latinske litt hete stemningen som Argentina byr på. Etter som jeg har blitt eldre merker jeg at omgivelsene får stadig større betydning. Det hjelper ikke med 2-kilo pluss hvis bilene dundrer forbi eller en guide har pekt ut fisken. Jeg vil ha turopplevelsen, telt, bål, og lyden av rennende vann. For å få roen har jeg satt av en hel måned, og jeg har tatt noen privattimer i spansk så jeg kan komme litt nærmere lokalbefolkningen.
Sist gang ble vi kjent med en særs gjestfri familie med et lite gårdsbruk langsmed elva Quillen. Har fått kontakt via mail med dem igjen og gleder meg til å fiske noen dager med den superivrige fluefiskende sønnen i familien. Sist ble vi servert flotte middager hvor mor i huset matet oss med sin egen gaffel mens far i huset humret i skjegget. Etterpå var det rødvin, gitar og sang. Måtte det være mulig å gjenskape den gode stemningen nok en gang…
Denne gangen reiser jeg alene. Det er nytt å gjøre det så langt vekk. Kribler litt, men også en veldig god følelse. Det er helt supert å fiske med en god venn, men det kan også være kjipt å ha en god venn som tripper utålmodig og vil gå videre når du har fått los på en vrien fisk. Denne gangen gleder jeg meg til å lete etter de spesielle fiskene som jeg kan huske i ettertid. Gjerne de jeg skremte den ene dagen, for så vende tilbake og kanskje lure, dagen etter.
- Du gjør det de fleste bare drømmer om altså. Hva er oppskriften?
Tja, egoisme kanskje? Fikk barn relativt tidlig. Når de andre gutta levde det gode fiskerlivet uten særlig forpliktelser, måtte jeg stadig pakke stanga tidlig og reise hjem. Nå er det snudd på hodet. Ungene er store og har slettes ikke lyst til å feriere med meg lenger. Vet mange utsetter drømmene sine til tider hvor det passer bedre. Den sjansen tar jeg ikke. Er litt forbauset over hvor «myke» mange pappaer har blitt. Håper de ikke går seg sure der hjemme. Fornøyde foreldre får som regel fornøyde barn.
- Hva må man belage seg på å betale for en slik tur?
Omtrent tretten tusen for fly hele veien til Patagonia. Leiebil for en måned ca. syv tusen. Fiskekort koster ikke stort og gjelder for hele landet, med unntak av enkelte plasser hvor landeierne nekter en adgang til sine eiendommer. Får satse på litt tjuvfiske. Elva er for alle! Ellers så er det relativt rimelig å leve der og teltlivet koster ikke stort.
Foto: Erik Austgaard
- Fisker du kun ørret?
Jeg fisker på fisk jeg kan se. Det er et must. Ørret, røye eller bone. Nymfe eller tørt spiller mindre rolle, bare jeg kan redusere tilfeldighetene.
- Beste fiskeopplevelse noensinne?
Helt klart å fiske på «Bestemor». Fant henne i en sving sammen med fire fem andre gromme fisker i ei lita elv nordpå for seks år siden. Brakk min første krok under et kraftig utras. Det var siste sjanse før sesongslutt. Drømte om henne hele vinteren. Reiste så oppover med bil tidlig i juli. Etter bortimot et sammenhengende døgn i bilen vaklet jeg meg en times gåtur til elva og svingen der hun bodde. Vaket steady på samme flekken som året før. En time senere var hun i håven etter en absurd kamp hvor hun gikk seg fast i en diger trestamme. Hun veide pene 2,9 kilo. Fanget henne så igjen de to påfølgende sesongene. Helt sant! Nå er hun borte, men aldri fra minnet.
- Hva er planen for sommeren, kule’n etter langturen til “gonia” eller mer fiske i Norge?
Helt klart mer fiske i Norge. Norge har et kjempeutvalg av flotte elver med lite folk og stor fisk. Det er bare å lese kartet og sette av nok tid til utforskning på tider hvor vi vet det er aktivitet. Ikke safe og utforske kun når det også er tregt på de kjente plassene. Håper på flere gode uker både nord og sør. Så gjelder det å spare litt ferie til september hvor naturen er på sitt vakreste og de fleste andre fiskerne har pakket sammen.
- Du kan gi fem plusspoeng og fem minuspoeng til en vilkårlig person/organisasjon/greie, hvem/hva?
Fem pluss går til de som innfører moderate priser og begrenset kortsalg. Fem minus til de som blåser godplassene på nettet for kortvarig kred. Flaut og korttenkt.
- Sist men ikke minst, vårt faste ledende spørsmål: Hva synes du om Vak?
Veldig stas. Friskt pust og endelig noe fornuftig som dukker opp blant alt annet på sosiale medier.
Foto: Odd Vegge
(Det ryktes om en mulig update her på Vak fra Patagonia, kreditert Andreas himself. Så fremt det er mulig å oppdrive et trådløst nett underveis vel og merke. Så følg med…)
