Fredagsintervjuet: Lars Lenth

Vi introduserer et uformelt og ikke-ukentlig konsept. Lenth er først ut.

Den ensomme fisker. I Australia. Foto: Eirill Wiik

Fredagsintervjuet utgjør et flunkende nytt konsept her på Vak, og går ut på at vi stiller 10 spørsmål til en kjent, delvis kjent eller totalt ukjent fluefisker.

Dette er ikke det dyptpløyende portrettet. Samfunnsproblemer løses ei. Politiske standpunkt tas ikke. Og kort sagt er dette en intervjustil som er mer lettfordøyelig enn overkokte nudler.

Hvorvidt konseptet vil være en fast fredagsgreie er vi dog usikre på. Tiden vil vise, men mest sannsynlig blir publiseringsfrekvensen like ustabil som været på Finnmarksvidda.

Her er i hvert fall Lars Lenth, som har tatt seg et friår down under:

- Du har emigrert til Australia. What’s the deal? Ignorant forfatterliv eller bare en flukt fra kuldehelvetet?
Etter at boka mi, Den norske pasienten, kom ut i september, ble det hett rundt øra mine. Slekt, familie og gamle venner følte seg utlevert, og jeg hadde ikke annet valg enn å rømme landet. Jeg dro til Australia for å finne meg selv, men da jeg kom hit, oppdaget jeg at jeg ikke var her heller. Nå bruker jeg tiden på å flakke rundt i bar overkropp mens jeg humrer over hvor kaldt det er der hjemme i Norge.

- Hva fyller du dagene med?
Som sagt: mye flakking rundt i bar overkropp, ispedd litt fisking, gymnastikk, hagestell, surfing og grilling av store, selvdøde dyr.

- Har du prøvd surfing?
Jepp, stadig vekk, og hver gang føler jeg meg som en klønete gammel mann. Burde nok begynt for omtrent hundre år siden hvis jeg skulle blitt god. Det er mye stress og mas og juling for veldig få sekunder med lykke. Omtrent som fluefiske, med andre ord. 

- Spist kenguru?
Niks. Mye bra overkjørt grillkjøtt å finne langs veiene her – jeg har funnet, grillet og spist både koala, possum og dovendyr – men jeg har foreløpig ikke vært så heldig at jeg har funnet kenguru. Sikkert bare et spørsmål om tid, må kanskje begynne å lete langs mer avsidesliggende grusveier.

- Får du fisket noe?
Jeg fisker nesten hver dag. Padler rundt i enmannskajakken min og speider etter stupende fugler og livredd bait fish. Har fått flere forskjellige trevally-typer og queenfish – og de er så sterke at det er faen ikke til å tro. Hovedmålet mitt er tailende golden trevally, men jeg har ennå ikke kommet meg i posisjon.

The office. Foto: Eirill Wiik

- Har du klappet et farlig dyr?
Jeg klappet naboens hund her forleden, en golden retriever. Den virker temmelig farlig.

- Hva er planene fremover sånn fluefiskekarrieremessig?
Når jeg først er her nede, ville det vært ren idioti å la være å lage en film om golden trevally – hvis det fisket er så sjukt som jeg tror det er. Tailende fisk på 5 – 8 kilo … Det blir stanga i den ene hånden og kamera i den andre, eller så må jeg finne meg en ung og lettlurt media-student på det lokale universitetet som liker fluefiske. Jeg ser for meg lange, dvelende bilder med pretensiøs voice over, ispedd enkelte gylne fiskescener – og mye grilling. Etter hvert som jeg blir eldre, setter jeg mer og mer pris på grillingen. Trikset er å kjede seeren såpass at han syns det er helt fantastisk når det endelig skjer noe. Omtrent som Knausgård.

- Sherpa Distribution-Thorstein var (som oss andre) fin i formen på fluefiskefesten i november, og snakket om en oppfølger til Tørrfluelandet. Det inkluderte snøvling, så vi tok det med en klype. Men er dette noe som kan bli en realitet?
Thorstein er søt når han snøvler og maser om en oppfølger. Jeg tviler på at det blir noe av, men man skal aldri si aldri. Jeg føler vel at vi har gjort vårt når det gjelder tørrfluefiske etter ørret i Norge. På den annen side: tørrfluefiske etter ørret i Norge er og blir noe av det fineste i hele verden … Ellers er finansiering alltid et problem med noe så smalt. Alle syns det er gøy, men ingen vil betale. Jeg har ikke sett doktoren på en stund, ryktene går om at han har isolert seg på hytta for å utvikle en helt ny kastestil, og Nilssen flakker bare hvileløst rundt i hovedstaden på jakt etter fisker på rare steder.

- Du kan gi fem plusspoeng og fem minuspoeng til en vilkårlig person/organisasjon/greie. Hvem/hva?
Fem plusspoeng til Thoralv Maurstad – en fandenivoldsk god skuespiller, som han selv ville sagt.
Fem minuspoeng til Mari Maurstad. Rest my case.

- Konkrete fiskeplaner for 2012?
Fange og filme en tailende golden trevally på sju kilo. Og long tail tuna på flue. Da får jeg antakelig hjerteinfarkt.

- Sist men ikke minst, et bonusspørsmål: Hva synes du om Vak?
Jeg elsker vak. Et friskt pust, som Thoralv Maurstad ville sagt. Jeg elsker alle som gjør noe bra innen fluefiske.
Stå på, gutter, dere får belønningen deres i himmelen.

Lars Lenth og kontorstolen. Foto: Eirill Wiik